 |
| Stor stemning og store forventninger da Ryanair lettet fra Torp |
TENK, FLYET LETTET!
Vi lettet fra Torp presis kl 13.30 (eller kanskje et par minutter før, Ryan Air lar ingen vente på seg) og landet på Hahn ved Frankfurt en time og tre kvarter senere. Finværet tok imot oss på flyplassen og i løpet av de neste tre timene hadde vi (Sverre, Nora T og Kjell A) lært å manøvrere Mercedes Vito-kassene og styrt oss fram til Concordia. Med Hilde O som bebrillet kartleser trengte vi bare en liten mil i feil retning før vi kom på sporet. Pytt sa`n!
 |
| Første frokost på Concordia. Vi ble godt tatt vare på av nonnene. |
DET BLE KVELD OG DET BLE MORGEN
Første kvelden ble det første møtet med de tyske elevene, og tyske grillpølser, svære som balltrær, ute bak klosteret, ble det første måltidet på tysk jord. Elevene ble innkvartert på to jenterom og et gutterom, mens vi fire sjefene delte på en liten stue og to soverom. Allerede første natta ble det imponerende stille i etasjen vår. Vi fortalte selvfølgelig at nonnene ville ha nattero, men er ikke helt sikre på om det var så farlig - ved et besøk på kjøkkenet veltet det teknomusikk mot oss!
 |
| Agnethe og de andre ga alt på kunstgresset, men tyskerne tok ingen sjanser rett før VM og toppet laget med skolens beste spillere. |
EN DAG PÅ EISERFELD
Etter en deilig frokost og med matpakke i hånden ble vi geleidet til Gesamtschule Eiserfeld hvor det ventet vafler, møte med rektor Joachim og to timer med observasjon av undervisningen. Plutselig skjønte vi at det faktisk ikke var så stor forskjell på norske og tyske elever bortsett fra at de fortsatt var på etternavn med lærerne sine. På Eknes forsvant etternavnene på 80-tallet! Skolen var stor, ca. 1000 elever, det var lett å gå seg bort. "Heldigvis" var det eksamensdag, så vi ble med på et utearrangement. Der hadde vertene lagt opp til fotballkamp hvor våre elever på død og liv og en gang for alle skulle knuses. De hadde toppet laget med noen av de beste elevene på skolen, fotballsko mot joggesko er litt feigt og ganske farlig, og flere av våre vrei seg med knottemerker oppover leggen utover kvelden. Vi tapte med stil, scoret et viktig bortemål og gleder oss til returkamp på Årbogen i august. Der skal tapet hevnes!
 |
| Åsmund, Jon og Charlotte nyter årets første sommerdag på Rhinen. |
SHOPPING I SIEGEN
Senere på dagen ble det shopping og guiding rundt på Siegens egen byborg og i det av den gamle bydelen som overlevde bombingen på slutten av krigen. Sverre og Kjell Arne bar preg av det første ordentlige møtet med vårsola. Sverre minnet om det norske flagget med sine blå øyne, sitt hvite skjegg og og store, røde, foldede flater på kinn og panne!
.
 |
| Marksburg ligger imponerende til på en klippe. Dit opp måtte vi gå! |
TIL ÅMOT, NEI, KOBLENZ!
Torsdag var det tur til Koblenz (byen der elvene møtes, et Åmot, altså, men med 100 000 innbyggere er det feil å sammenlikne) Det ble en deilig tur på Rhinen med masse sol og nok iskrem til alle, og fotturen opp til Marksburg gikk kjapt for seg (fotballofrene fra gårsdagen fikk riktignok kjøre opp) Vi ble guidet rundt i den gamle ridderborgen på glitrende engelsk, og rustningene, straffemetodene og kyskhetsbeltet gjorde inntrykk på oss alle. Deretter ble elevene hentet av familiene hvor de skulle overnatte. Dette ble lærernes lille frikveld! Wolfgang tok oss med på restaurant!
|
| Kjell Arne er høy, men Kølnerdomen er høyere. |
KØLNERDOMEN
Fredag var siste dag med togreise til Køln, klatring i trappene i tårnet på Kølnerdomen, shopping for elever og damelærere og en hyggestund ved Rhinen for de voksne tyske og norske menn. Litt dramatikk oppstod i trengselen på perrongen da toget vårt plutselig ble annonsert i et helt annet spor tre minutter før avgang, men alle klarte å komme seg på toget før dørene smekket igjen.
#pic#
 |
| Concordia, takk for oss! |
TAKK FOR DENNE GANGEN!
Den siste kvelden var det ny grillrunde på Concordia. Koteletter og potetsalat, deretter avskjedstårer og -klemmer. Det er mange som gleder seg til gjensynet i august! Vi avsluttet turen med å kjøre tilbake til Hahn på kvelden. Fra halv to til fem tilbrakte vi natta på flyplassen. Noen prøvde å dandere kofferter og bager for om mulig sove noen øyeblikk, andre prøvde ikke i det hele tatt. Men kvart over fem var vi sjekket inn og klare for avreise. Klokka sju forlot vi tysk jord og kvart på ni var vi der vi hører hjemme. Prikkfritt! Alle var enige om at det hadde vært en topp tur! - Alles war Klasse! som tyskerne ville ha sagt
